DARTMOORNYTT SEPT 2012
Den lille ponnien med det store hjertet!
Det forundrer meg stadig at ikke flere får øynene opp for hvilken herlig rase Dartmoorponnien er. I tillegg til at den er vakker, er det en utrolig robust, nøysom og allsidig bruksponni. Den er spesielt kjent for sitt rolige og vennlige gemytt, og en typisk Dartmoor er kald i hodet, uredd og sterk,- både psykisk og fysisk. Bevegelsen skal være god, men ikke overdreven, og dermed behagelig for en liten rytter. Den helt store farten får man sjelden,- Dartmooren jobber seg fram jevnt og trutt og er ingen sprinter. Derimot har den sterk kropp og sterke ben og er en ypperlig familieponni som kan brukes av alle. « En Dartmoor skal kunne bære sin bonde over heia til markedsplassen» er et uttrykk man bruker i opprinnelseslandet for å beskrive styrke og vilje. Ellers blir nok rasen mest sett på som en barneponni , velegnet både til sprang, dressur, terreng , gymkhana m.m. Det er også en flott kjøreponni både for barn og voksne, og vi har ponnier som har konkurrert på høyt nivå også her i landet. I vedskogen er den også ypperlig for dem som ønsker en arbeidshest i miniatyr! Så her er det mange muligheter!
Det er fortsatt ikke så mange eksemplarer av rasen her i landet, selv om det i løpet av de siste 10-15 år har blitt avlet og importert en del gode ponnier. Norge er et langstrakt land, og med en såpass lite utbredt rase er det ofte lang transport til utstilling, aktiviteter og salgsponnier. Det er få hingster og et lite miljø. Interessen for rasen går derfor ofte i bølgedaler,- i takt med de entusiastiske oppdrettere og utstillere som måtte finnes i øyeblikket. Men denne rasen er vel verdt å titte litt ekstra på!
Undertegnede svarer gjerne på spørsmål og formidler kontakter i inn- og utland!
BEDØMMELSE AV DARTMOORPONNIEN sakset fra «Native Pony magazine»
Elizabeth Newbolt-Young er kjent, ikke bare som grunnleggeren av det berømte Shilstone Rocks Stutteriet på Dartmoor, men også som en nasjonal og internasjonal ponnidommer. Hva ser hun etter når hun dømmer Dartmoor?
«Rasetype» sier hun uten å nøle. «-det kommer foran alt annet. Det bør være en ponni med kvalitet, masse og et røft utseende. Mange av dem har bare kvalitet og mangler mye av denne røffheten som jeg elsker.»
«Hodet bør ikke være alt for lite,- et lite hode er veldig vakkert, men er ikke opprinnelig rasetypisk.Det bør heller ikke være for langt, da vil det synes hesteaktig. Jeg liker små ører som er lett buet. Det skal være god bredde mellom øynene, som skal være store og uttrykksfulle med et mildt blikk. Jeg misliker virkelig små øyne! Hodet må være vel ansatt med en ren overgang til halsen, og nakkens overlinje bør være pent buet. En lang man er karakteristisk for rasen og ser meget bra ut. Sterk underhalsmuskulatur er noe jeg også sterkt misliker»
«En god, skrå skulder med flatt skulderblad er viktig. Dessverre har noen av de sterkeste og groveste ponniene en tendens til å være veldig klumpete over skulderpartiet. Jeg liker en ponni som har god dybde og bredde. Jeg vil gjerne ha en rygg av medium lengde og med overgang til et forholdsvis langt kryss, med jevn avrunding mot haleroten. Jeg har merket en tendens til veldig flate kryss,- mer som en «showpony» enn en heiponni. Halen, som ikke skal være for høyt ansatt, skal være tykk og lang»
«Bena må ha sterke underarmer og lår, og hasene må ha den riktige slakke vinkel. Korte piper med store, flate ledd er viktig,- jeg vil ikke ha stilkete ben! Det bør være noe hovskjegg, men ikke overdrevent mye. Og høvene bør være sterke og runde.»
«Dartmoorens bevegelse skal være rett og ikke overdreven,- den skal ikke være som hos welsh og sportsponnitypene. Men selv om det i rasebeskrivelsen står at aksjonen skal være «lav og rett», bør den heller ikke være for lav etter min mening,- noe kneaksjon er nødvendig. I rideklasser legger jeg også stor vekt på rasetype,- og på manerer! Noen ikketypiske ponnier kan gjøre det veldig bra på grunn av at de blir fremvist profesjonelt og velskolert. Det bekymrer meg at mange av disse utypiske ponniene blir høyt plassert,- vi må kunne se og vite hvilken rase de tilhører! Jeg tror vi kan stå i fare for å forandre dem til noe helt annet enn det opprinnelige!»